Atlanterhavet stiger og synker her to ganger i døgnet, med forskjeller som ved springflo passerer to meter — og det å vite det, forandrer ferien din. Ved fjære blir Famara et uendelig speil der klippen speiler seg som i en innsjø; kulpene i nord — naturbassengene i Punta Mujeres eller Los Charcones — blir perfekte å bade i; og det dukker opp sandstriper som ikke fantes en time før. Ved flo krymper de små viktene, og enkelte kystpassasjer stenges. Den lokale regelen: sjekk tidevannstabellen (alle apper klarer det) slik du sjekker været. Havet rundt denne øya er en klokke — lær deg å lese den, så kommer du alltid til rett tid.
Det finnes et skuespill på Lanzarote som gjentar seg punktlig to ganger om dagen og ikke tar inngangspenger: havets pust. Tidevannet — den langsomme hevingen og senkningen som månen og solen skaper ved å dra i planetens vann — er her en diskré, men avgjørende hovedperson: i det kanariske Atlanterhavet ligger forskjellen mellom flo og fjære rundt halvannen meter ved vanlig tidevann, og kan passere to og en halv meter ved springflo, ved fullmåne og nymåne, når sol og måne drar sammen.
Hvorfor skulle det angå deg i ferien? Fordi øya skifter form med tidevannet, og det samme stedet kan være to helt forskjellige opplevelser avhengig av klokkeslettet.
Det ypperste eksempelet er Famara. Ved flo: en vakker strand. Ved fjære: et fenomen. Havet trekker seg hundrevis av meter tilbake og etterlater en slette av fuktig, polert sand der hele klippen speiler seg som i et speil — nordens mest berømte foto tas nettopp der, i de to timene rundt lavvann. Kulpene langs nordkysten spiller samme spill: naturbassengene i Punta Mujeres og Charco del Palo, eller Los Charcones ved Playa Blanca — de turkise lagunene hugget i lavaen — nytes best på middels eller lav vannstand, når vannet ligger stille og klart; ved flo og bølger slår havet over kanten, og det fredelige badet blir en vaskemaskin. Det motsatte gjelder også: noen sandvikter viser seg fra sin beste side ved flo, når vannet dekker steinene i strandkanten.
Tidevannet er også sikkerhet. Fjæren blottlegger glatte bergplattformer og skaper utstrømmende strømmer i bukter og elveutløp; floen kan stenge returen langs foten av en klippe du gikk tørrskodd rundt en time tidligere — en klassisk forsiktighetsregel på villere kyststrekninger. Fiskere fra land, skjellsankere (regulert aktivitet: albuskjell har eget regelverk, man sanker ikke uten å kunne reglene) og surfere lever klistret til tidevannstabellen; den smarte besøkende gjør det samme. Det er enkelt: en hvilken som helst marin værapp eller et søk på "tabla de mareas Arrecife" gir dagens tidspunkter, som forskyver seg rundt 50 minutter hvert døgn.
Bonus for nysgjerrige: tidevannet nærer to av denne samlingens underverk. Innsjøen i Jameos del Agua stiger og synker diskré med det — havet siver inn gjennom berget (kort 01) — og salinene i Janubio (kort 28) drikker av havet takket være den samme pulsen. Selv Charco Verde i El Golfo fornyes ved tidevannsgjennomsiving.
Kort sagt: havet på Lanzarote har åpningstider, og de er offentlige. Halvparten av øyas beste øyeblikk — Famara-speilet, badet i Los Charcones, den lange turen langs stranden — er avtaler med tidevannet. Noter dem.